Strandåtinden
Når jeg tenker på Strandå, er på Strandå, tar bilder på Kjerringøy, er Strandåtinden nesten alltid på netthinna. Jeg må velge om den skal være med på bildet eller ikke. Det er ikke bare jeg som føler sterkt på tindens nærvær. Det gjør også klatrere og malere. Allerede på 1800 tallet vakte Strandåtind internasjonal oppmerksomhet. Den berømte geologen Leopold von Buchs uttalte i 1807 at "dens fjeldrand oppe i høiden er saa skarp at den neppe synes at kunne by en fugl et hvilepunkt, og den ligner de ubestigeligste tinder". Over 105 år senere besteg William Slingsby og co toppen han beskrev som "A beastly monster".
(Fra rumpetaske.net) Fire og firti aar senere kom en anden kjendt geolog, James D. Forbes forbi, tinden. I "Norway and its Glaciers" fortæller han om turen langs Kjerringø: "Da vi nu gjenoptok reisen (fra Bodø), passerte vi nogen steder saa grønne og straalende som nogen vi før hadde set i Norge - især da paa Kjerringø med dets prægtige handelssted. Men de næste miles bragte os et syn av ensom vælde, som virket dobbelt ved den sterke motsætning. Fastlandet her ved indløpet til Foldenfjorden kan kappes med Mont Blancs aiguiller i formenes fantastiskebesynderlihet. Jeg har ingensteds set mer fuldkommen tilspissede tinder. Hovedgruppen danner, hvad der ofte, skjønt unøiagtig, er kaldt kraterform, og utgjør en krans av steile tinder med aapningen ut mot havet. Jeg har forsøkt at gjengi det uten overdrivelse paa omstaaende billede."
Bestigning
The first ascent on Strandåtinden was done by Rubenson, Schjelderup and Jentoft in 1912 (source: mjelle.no). Since then, many routes and variations have been done, in summer as well as in winter. Today, guiding companies offer a safe journey across the rugged Strandåtindan peaks, but the clients still have to climb. (Fra westcoastpeaks.com) Guidet tur over Strandåtind? En klassiker i norsk fjellsporthistorie. Strandåtind på Kjerringøy er en luftig og intens opplevelse. Med fritt utsyn over Vestfjorden kan vi bare anbefale en sommernatt der oppe. Strandåtind er kanskje ikke like kjent som Stetind, men vel så utfordrende og vakker ! (Fra nordlandturselskap.no) |
Ut i naturen - klatring på Kjerringøy
Strandåtinden på Kjerringøy i Nordland er berykta for sin lange, skarpe egg og fantastiske utsikt. For 100 år sidan erobra dei første europeiske klatrepionerane fjellet, og i dette programmet tek Heidi Irene Mathisen utfordringa og går den same ruta. (Du må kanskje bruke Microsoft sin nettleser Explorer for å få se programmet.) Hyllet Strandåtinden Maleren Karl Erik Harr holder innimellom til i Vikan på Kjerringøy. Sist sommer (sommeren 2012) stilte han ut 25 bilder der Strandåtinden var motiv på alle bildene. Han ville feire at det var 100 år den krevende toppen ble besteget for første gang (se over). Se an.no. Under ett av mine bilder av ett av Karl Erik Harr sine. Den lille røde prikken nederst til høyre forteller at bildet var solgt. Like greit, for det kostet noen titalls tusenlapper. Jeg får klare meg med mine egne bilder, men ser at jeg kan jobbe med perspektivet. Til sommeren skal jeg prøve å finne ut hvor Harr sto da han så det han malte.
Sagn og myter
Risen i Strandåtinden I det mektige fjellet Strandåtinden (862 moh.), nord for handelsstedet Kjerringøy, bodde en gang en stor rise som følte seg ensom på eldre dager. Han kastet derfor sine øyne på fjellet ved nordlige innløp til Mistfjorden. Fjærkjerringa (737 moh.) kneiser så stolt sør på Kjerringøy. Men hun vendte ham ryggen og stirret i stedet betatt på Landegodes tinder. Respila Da ble risen i Strandåtinden sint. Vill av sjalusi grep han sin bue og tok en enorm stein til pil. Fikk han ikke Fjærkjerringa, skulle ikke andre ha henne heller! Men pila var for tung og nådde ikke helt fram. Den landet ved Alsos, nord for Kjerringøy handelssted. Der står den den dag i dag (se lille bildet over), på stedet som kalles Respila. Resgrava Da risen så at pila ikke rammet Fjærkjerringa, spente han på seg skiene og satte utfor Strandåtinden. Blind av raseri som han var, fikk han for stor fart ned den stupbratte fjellsida. For å bremse den ville ferden, satte han seg på skistaven. Men farten var alt for stor til at han klarte å stoppe. Kast i kast tumlet risen nedover fjellsiden før han til slutt ble liggende livløs ved fjellets fot. Sporet etter den ville ferden kan i dag ses nedover hele fjellsida. Risens grav finner du ved foten av Strandåtinden, i en enorm steinur som kalles Resgrava. (Fra kjerringoy.info) |